TOPPTURAR PÅ SKI

Toppturar på ski

Frå februar/mars til ut mai kan du delta på eit breitt utval aktivitetar rundt om i Jotunheimen. På programmet har vi alt frå enkle toppturar til den meir krevjande Høgruta, toppturpakker med overnatting og servering, Galdhøpiggen Randonee, samt ulike kurs og foredrag.

Ei rekke bedrifter tilbyr guiding både sommar og vinter, her er ei oversikt over desse: https://visitjotunheimen.no/aktivitetsbedrifter/
Mange av turisthyttene har eigne guidar i sesongen og sett opp turar ut ifrå vær- og føreforhold.

Ynskjer du å gå topptur på eiga hand? Her finn du detaljerte turbeskrivingar til nokre av dei mest populære toppane i Jotunheimen – som for eksempel Fanaråken, Galdhøpiggen, Glittertind, Storebjørn, Store Smørstabbtind og Loftet.

TURAR FRÅ SOGNEFJELLET

  • Turen er ca 5 km ein veg, og har ein høgdeforskjell på ca 950 meter. Den havnar da i klassa «middels tung» topptur. Det kreves ingen brekontakt med denne bestigninga.
     
    Utgangspunktet for turen er Krossbu, 1260 moh, og målet kan beskuast heile turen.
    Start med å krysse brua over Bøvra, og velg deg stigen som går på venstre side av elva Leira, som kjem oppe frå Leirbreen, ein del av Smørstabbreen.
    Terrenget er lettgått her i starten, og stigen er god. Bakken er heller ikkje for bratt. Hugs å ta deg tid til å snu deg, og nyt synet av Hurrungane og Fannaråken i sør-vest.
    Etter litt flatar stigen ut, og du kjem opp mot brekanten av Leirbreen. Her ligg det ein liten bresjø som skal passerast på venstre side. Nå er det ikkje lenger nokon god stig å følge, berre nokre varder her og der. Men ruta og terrenget er her såpass ufarleg og lett, så det byr ikkje på noko trøbbel. 
    Etter å ha passert denne bresjøen og kome deg opp på ryggen, så ser du nå Leirvatnet. Leirvatnet passerast på høgre side. Utsikta blir berre betre og betre nå. Du ser ryggen opp mot toppen godt, og du ser breen, og toppane bortetter Smørstabbtindmassivet. Eit mektig syn.
    Ruta viare nå, seier seg mykje sjølv. Du skal opp etter denne ryggen. Terrenget blir hardare nå, og det er snart berre stein. Men ryggen er brei og god. Ingen svimlande punkt. Halvvegs oppe på ryggen får du ei lita bratt kneik. På vinter og tidleg sumar, når snøen ligg, er dette ofte plassen der skia blir parkert, og enkelte gongar er det greit å ha ei lett isøks her. Når du har kome opp denne bratta, virkar det som om toppryggen flatar noko ut att, og ruta seier seg sjøl vidare opp og ut til toppen.
    Vel framme på toppvarden får du ei utsikt som verkeleg kan ta pusten frå deg! Det blir ikkje betre enn dette!
    Sjølve toppunktet kan nok for enkelte oppfattast som luftig, så ta det med ro og vis hensyn.
    Returen går etter same rute som oppturen.
  • Fanaråken er sjølvaste signaturtoppen oppe på Sognefjellet. Med sin langstrakte, flate rygg, er det ein topp ein lett kan kjenne att. Fannaråken byr og på Noregs høgaste overnattingsplass, med DNT si hytte på toppen, som er betjent i sumarhalvåret.

    Er du glad i fjellet, og glad i å gå på ski, så er Fannaråken ein topp som absolutt anbefalast. Utgangspuntket er Sognefjellet. Er det påske, går turen frå Sognefjellshytta, litt sørover etter sommerruta og burt på sørsida av Presteinsvatnet. Forset så innover mot Tavla og opp på Fanaråkbreen. Er det vårski etter at vegen har åpna, er det dammen ved Preststeinsvatnet som er det vanlegaste utgangspunktet. Kryss over på damkrona og søk deg bort på breen. Frå her blir ruta lik, uansett utgangspunkt. Neste referanse blir den lange breryggan såm går nedetter frå Fanaråken sin venstre side. Breen er rimeleg trygg, med lite bevegelse og normalt mykje snø. Av og til kan sumarruta opp på ryggen her benyttast, men den aller vanlegaste vegen på ski, er over denne ryggen og ut på «baksida», der denne traverserast eit stykke ned. Ta deg sørover mot ryggen der sumarruta frå
    Skogadaslbøen kjem opp. Her får du ei bratte til du er oppe på vel 1900 moh. Da flatar ruta ut, og du har det flotte skråplatået framfor deg. Frå her går det lett opp og burtover til toppen. Ei fantasktisk utsikt er lønna for «slitet» opp. Jotunheim og Breheim på alle kantar. Du har også orkesterplass til Skagastølstindane, med sine høge toppar og hengande brear. Spektakulært! Returen går etter same rute som oppturen.
    Rådfør deg gjerne med kjente fjellfolk før du tek turen.

  • Midt inne på Leirbreen, som er ein arm av Smørstabbreen, ligg Sokse med sine 2189 meter. Denne ser både vakker og spanande ut, med sine to tvillingtoppunkt. Dette er ein topp som er absolutt lettast gå på vinterføre, og mange vel å gå for akkurat denne, på ein solfylt påske­ eller vårskidag.

    Med utganspunkt frå Sognefjellet peilar du deg inn på kvistaløypa som går mot Smørstabbreen og Leirvassbu. Denne følger du oppover til du kjem inn på Leirbreen. Da vinklar du av kvistinga, og tek innover Leirbreen. Referansepunktet ditt nå, er Bjørnskardet, på ca 2000 moh. Pass på å ikkje dreie for langt inn mot midten av breen, da det her er ein større sprekkparti. Hald deg derfor til høgre oppover. Oppe i Bjørnskardet åpnar verden seg verkeleg. Nå ser du mesteparten av Jotunheimens ville natur. Brå Bjørnskardet skal du nå utover i ein travers, og bort i snørenna som går opp midt etter toppen. Denne har du nok gått og sett på oppover breen. Renna her er bratt, og det ein fordel med gode, stive sko her. Ei lita is­/snøøks er også godt å ha. Ruta opp renna seier seg sjøl. Her går det seint, og ein må vise hensyn til andre bestigarar. Oppe dreiar du ut til høgre og opp på høgste toppunktet. Utsikta herifrå er heilt rå! Du får verkeleg att for strevet opp den bratte renna når du kan heise armane her oppe. Ned att må du ta det pent!
    Rådfør deg gjerne med kjente fjellfolk før du tek turen.

  • Med utgangspunkt frå Sognefjellshytta, er Steindalsnose ein av mange tilgjengelege skitoppar. Du ser han i sørvest, som Fannaråkens gode nabo. Denne kan du nå med ski frå hytta, eller frå bilen lenger sørvest, når vegen har opna. Den mest vanlege ruta er frå området Galgeberg/Gjuvvatnet. Her har du eit naturleg rutevalg oppover i terreng som blir litt brattare etterkvart. Du har god plass oppover her, og det er ingen svimlande kantar å ballansere på. Ruta begransar seg mellom bratta/stupet på venstre hånd, og skavlane/bratta ut mot
    Sørvestre topp på di høgre hånd. Held du deg godt innafor desse ytterpunkta, så er du rimeleg trygg her. Toppen byr på ein nydeleg utsikt, der du verkeleg står på kanten til to store riker. Du har Jotunheimen nordover, austover og sørover. Snur du deg rundt har du Breheimen sitt rike! Nedkjøringa er fin og behageleg, med rikeleg plass å boltre seg på.
    Eit anna rutevalg, er å angripe toppen frå nord/nordaust. Det er ikkje alltid dette let seg gjera, og her er det ein liten fordel å vere kjent med bratt terreng. Her søker du nemleg mot Fannaråkbreen, og tek sikte på den lange ryggen som går nedover frå høgste Steindalsnose mot Prestesteinsvatnet. Oppover ryggen er ruta rimeleg grei, men når du kjem opp til kanten, er det ofte ein skavel langsetter heile her. Dette bør du såleis ha sjekka ut i forkant av rutevalget ditt. Men, når høva er der, er dette ein arig måte å bestige Steindalsnose på. Nedkjøringa skjer da på breflanken til Fannaråkbreen, frå toppen av denne ryggen.
    Rådfør deg gjerne med kjente fjellfolk før du tek turen.

  • Frå vest har du ei artig og nydeleg rute opp til Storebjørn, som er er ein av gigantane i Smørstabbtindmassivet. Dette er ein tur som har det meste. Du får ein fin fjellsskitur, du får prøve deg i bratta, du får gått på bre, du kjem deg på ein høg topp, og du får ei fantastisk utsikt. Som fleire av toppane, har også denne mange ruter. Her skal du få dei to vanlege frå vest. Med utgangspunkt frå Sognefjellet, er det berre å følge kvistaløypa som går mot Leirvassbu. Denne går i roleg terreng oppover ved Leira, så inn og opp på breen. Behageleg terreng, utan noko utfordrande bratte her. Etter å ha runda rundt Kalven inne på breen, får du nå auge på Storebjørn, der han avsluttar rekka som kjem frå nord. Eit stykke ned til venstre for toppen så har du ei skrårenne, som går frå breen og heilt inn på ryggen. Dette er adkomsten. Her må du ta nokre vurderingar. Nedanfor denne er det nemleg ei rett så gild bregleppe. På normale snøvintrar og godt utover våren, er denne dekt/tett med snø, og ikkje så farleg. Men, så fort denne startar sprekke opp, må ein verkeleg passe på. Så, når denne startar åpne seg, vil eg IKKJE anbefale dette som nokor trygg skirute UTAN sikringsmiddel. Når du så har kome deg opp denne renna, og opp på kanten, så har du enda ei ny utsikt for dagen. Nå ser du langt innover i Jotunheimen! Du kjem nå inn på ruta som kjem frå Leirdalen, og du skal opp den bratte Bjørnbreen opp til høgre. Her kan det ofte vera vekslande føre, og av og til er det ein fordel med stegjern her oppe, da snøen kan bli skikkeleg hard her. Fara for utglidning i denne bratta er såpass stor, at her må ein passe på. Ingen svimlande og smale passasjar, og etter nokre bratte meter står du endaleg på toppen! Eit storslagent syn!

    Det andre rutevalgen er om du tek av kvistaløypa like etter at ho kjem inn på Leirbreen. Du skal
    nå gå på venstre side av Kalven innover denne breen. Referansepunktet ditt er, Bjørnskardet, midt imot. Bjørnskardet ligg på vel 2000 moh, så du er rimeleg høgt allereie her. Oppover Leirbreen, må du passe på å ikkje dreie for langt ut til venstre, men halde deg på den «tryggaste» brebiten innover mot Kalven og Skeie. Oppe i Bjørnskardet er det som regel ein naturleg rast. Her bikkar det bratt ned på Bjørnbreen, og det er viktig å halde litt ut til venstre her ned, til breen flatar litt nedanfor, sving så oppover Bjørnbreen att, på ruta som kjem frå Leirdalen. Her skal ein ta høgde både skavlar og rasfare, både ned Bjørnskardet, og i sida mot Bjørnungen/Veslebjørn. Breskituren frå her og upp er bratt, men fin. Eit godt sikk­sakk­mønster med skispor tek det trygt opp, sakte men sikkert. Ikkje alle vel å ta med skia heile vegen opp på toppen, men set dei ofte att nedom den siste verkeleg bratte kneika. Den er ikkje så lang, men den er både bratt og hard. Nyt denne toppen og turen, for dette er absolutt ein av dei finaste turane!
    Rådfør deg gjerne med kjente fjellfolk før du tek turen.

  • Frå Sognefjellet, er kanskje turen til Gravdalstinden den aller, aller finaste. Dette er ein tradisjonell høgfjellsskitur, der ein går i storslagen natur, over bre, med toppar rundt på alle kantar, og endar opp på ein fantastisk topp. Dette er ein skitur i mykje lett terreng, noko som gjer vanleg fjellski til det beste alternativet. Turen startar etter kvistaløypa som går mot Leirvassbu. Det stig moderat opp frå Krossbukanten, langsmed den nedsnødde elva Leira. Stikka tek deg etter kvart opp på breen, og ruta flatar noko ut. Kvistaløypa følges enda eit stykke, før du vrir sørover omtrent rett sør for Kalven. Neste referansepunkt på turen blir da skaret vest for Søre Smørstabbtind 2033 moh. Denne rundes på vestsida, og så inn aust for Vesle Gravdalstind. Følg så brekanten aust for ryggen, før denne entres, og siste etappe opp til toppen er står att. Toppen har en unik utsikt, og alt rundt deg er storslagent!
    Man kan også ta med seg 4 2000­meterspunkt i tilegg, av dei Søre Smørstabbtindane når man først er her.
    Dette kan gjerast med lettheit.. Returen over breen att, SKAL vera den same som oppturen, og eg vil IKKJE anbefale nokon å falle for fristelsen til å kjøre ned Bøverbreen, da denne har eit brefall med mange stygge sprekkar. Vil også anbefale denne turen som en finværstur, da det er svært viktig med sikt for å sikre seg korrekte referansepunkt oppe på denne flate og kvite breen. Du vil garantert nyte denne turen, samtidig som du vil bli utruleg brun! Du går nemleg med sola midt i ansiktet heile vegen opp til toppen! Husk derfor solkrem og solbriller.  Husk også på å ta med deg sunn fornuft, og ha augene med deg, for store deler av denne turen går på bre.
    Rådfør deg gjerne med kjente fjellfolk før du tek turen.

  • Utgangspunkt: Krossbu
    Toppar: Storebreatind 2018 moh, Veslbreatind 2092 moh, Hurrbreatind 2064, Veslfjelltind 2157, Loftet 2170

    Om du er i god form, og har lyst på ei ekstra utfordring, har du frå Sognefjellet ei unik muglegheit til å bestige fleire 2000­meterstoppar på same turen, og avslutte med ei fantastisk nedkjøring på ca 1200 høgdemeter. Heile 5 toppar får du med deg på denne traversen, og du får med deg det aller meste som ein vinterdag i Jotunheimen kan by på. Her er det ein fordel med kraftig skiutstyr, gode ferdigheiter og god form.

    Start oppover frå Krossbu, langsmed breelva Leira. Det er moderat stigning her i starten, og terrenget er lett å gå i. Etter kvart flatar løya noko ut, og du nermar deg Leirbreen, som er ein arm av Smørstabbreen. Her oppe på flata innunder breen, ligg deg eit lite vatn framom breporten. Dette skal du runde på venstre side, og peile deg bort på det lågaste og enklaste punktet på ryggen nordafor. Opp denne kneika, ser du godt dagens første topp, Storbreatind 2018 moh. Hald deg bortover etter høgre side av Leirvatnet og opp på lågaste punktet mellom toppen og ryggen opp til Store Smørstabbtind. (Om du er i superform, kan denne også takast med på denne topp­frotsinga) Drei deretter ut til venstre og opp mot sjølve toppen. Enkel manøvrering her. Utsikta på toppen er som vanleg råfin!

    Følg så deretter det naturlege draget viare nordvestover til Veslbreatind 2092 moh. Utsikta er fortsatt heilt rå! Etappa mellom Veslbreatind og Hurrbreatind er stutt og enkel, og følger det naturlege draget mellom desse. Hurrbreatind ligg 2064 moh. Fortset så viare med å sleppe deg ca 100 høgdemeter ned før det stig på nytt opp mot Veslfjelltind på 2157 moh. Lett å manøvrere etter ei rute som seier seg sjølv så lang. Men, ein viktig ting å tenke på her, er å ikkje halde for langt ut på kanten mot Leirdalen. Det er nemleg hengande skavlar godt som heile vegen bortover denne ruta.

    For mange kan turen avsluttast her, og ein tek da returen etter same løype som oppturen. Men, om du er i bra form, og vær og føreforhalda er gode, kan du forsette til enda ein topp, nemleg Loftet 2170 moh. Vel du å gjera dette, får du nå plutseleg ein anna turfølelse, for nå blir det det meire spenstig. Frå Veslfjelltind til Loftet går det nemleg ein smal og noko luftig rygg. Denne vil eg anbefale berre om føret er bra, og du har vore ute på liknande turar før. Ingen nybyrjartur dette altså. Med stor forsiktigheit passerast denne ryggen, og det blir bratt opp på andre sida. Etter kvart utvidar det store Loftet seg, og du kjem opp på platået og fram på den store fine varden. Nå er du heilt sikkert mett av både det eine og andre, etter ein drug tur over fleire toppar og med ei siste bratt stigning. Ta deg derfor ei skikkeleg pause her før du snører skiskoa for den avsluttande og artige siste etappa, nemleg cruisinga ned frå 2170 meter til Bøverkinnhalsen på 1000 moh.

    Stak deg i gang nor/nordaustover, og slepp deg ned flanka mot Vesl­Loftet. Fint terreng her, men ofte noko skalvete. Sving så til venstre på flata før Vesl­Loftet, og ned ein lita bratt knekk til du kjem ned på ein liten pall. Her dreier du til høgre, og sklir utover mot Langranden. Denne kjøres da litt ut på høgre side ned att til Bøverkinnhalsen. Dette er ein fantastisk tur, som kan gjerast på fleire måter. Du kan avslutte når som helst, og returnera til Sognefjellet, eller du kan gå turen helt ut til Loftet, via smalryggen, og få betaling for det med ein ekstra topp og Jotunheimens kanskje finaste cruising­nedfart. Hugs på å ha ein bil ståande på Bøverkinnhalsen, viss ikkje blir natta lang! Valget er ditt!

    Rådfør deg gjerne med kjente fjellfolk for du tek turen.

Beskrivingane av turane frå Sognefjellet er skrive av fjellførar Kjell Nyøygard. For den som ynskjer dagsferske rapportar, ta kontakt på www.fjellforer.blogspot.no

TURAR I HURRUNGANE

  • Tid: 4-5 timer tur/retur, Høyde: 884 – 2147 moh

    Hele ryggen er nordvendt, så snøen ligger her til midten av juni. Sent i sesongen kan det hende du må gå på beina noen hundre meter fra hotellet.

    Ruten kan sees hele veien fra trappen på Turtagrø. Normalt er det ikke snøskredfare i mai og juni, men se alltid an forholdene. Tidligere i sesongen er det imidlertid snøskredfare i dette henget. Videre følger en ryggen, helst langs de slake partiene til topps. Følg ryggen til topps på Nordlige Dyrhaugstind (2050 moh). Her velger mange å kalle det toppen, og nyte utsikten mot Hurrungane.

    Fra Nordlige smalner eggen, og det blir luftigere å komme opp på toppen av Store Dyrhaugstind. Om en føler seg sterk med høyder og forholdene er fine, så er ikke dette teknisk vanskelig. For sikker gange videre må en bruke sikringsmilder som stegjern, tau og isøks.

    Beste kart er Hurrungane 1: 25 000. Kartet kan kjøpes i resepsjonen på Turtagrø.

  • Tid: 5-6 timer tur/retur, Høyde: 884 – 1950 moh

    Dette er en ganske enkel skitur, med kort anmarsj og ikke så bratte partier. Turen passer for de fleste som har normale fjellskiferdigheter. Barn fra 8-10 år kan fint være med på denne turen.

    Gå inn opp på vestsiden av Ringsdalen ved Ringsnonhaugen, og følg ryggen over Lauvnosi (1374 moh). Et alternativ her er å gå rundt Lauvnosi på vestsiden. Følg så til toppen på Lauvnostind (1950 moh). Turen ender ved varden, hvor man nærmest vandrer mellom 2000-meter topper. Det er anbefales ikke å gå lengre langs eggen uten sikringsutstyr. Flott skikjøring tilbake til Ringsdalen. Beste kart er Hurrungane 1: 25 000. Kartet kan kjøpes i resepsjonen på Turtagrø.

    Snøen holder lenge utover våren/forsommeren på denne nordvendte ryggen. Lauvnostid er en del av Soleieryggen. Mange lokale mener toppen heter nordlige Soleietind.

  • Tid: 7-10 timer tur/ retur, Høyde: 884 – 2124 moh

    Kanskje Norges flotteste skitur. Fra start til topp og hjem igjen er dette en mektig opplevelse.

    På ski (eller med bil etter at veien er brøytet) de første 3 km til inngangen av Ringsdalen (1000 moh). Lett gange i flatt parti inn Ringsdalen med mektig utsikt til Store og Midtre Ringstind. Sent i skisesongen må du gå på bena et stykke da snøen smelter i det flate partiet. Hold mot venstre inn dalen. Du kommer så til et bratt parti før du kommer opp på platået (1550 moh) som fører inn på Ringsbreen.

    Før du går inn på breen må du ta en selvstendig vurdering om det trengs tau og sikringsmidler for sikker overfart. Hold til venstre forbi Midtre Ringstind for å unngå de største bresprekkene. Videre går turen opp breflanken mot toppen. Ca 100 meter under toppen tar en normalt av seg ski og går til fots de siste metrene. Belønningen er mektige alpine fjell rundt deg, og fantastisk skikjøring tilbake. Vanlig retur samme vei som bestigningen. Alternativ retur er direkte linje ned brefallet til Ringsdalen. Beste kart er Hurrungane 1: 25 000. Kartet kan kjøpes i resepsjonen på Turtagrø.

  • Tid: 5-6 timer tur/retur, Høyde: 884 – 1950 moh

    Dette er en ganske enkel skitur, med kort anmarsj og ikke så bratte partier. Turen passer for de fleste som har normale fjellskiferdigheter. Barn fra 8-10 år kan fint være med på denne turen.

    Gå inn opp på vestsiden av Ringsdalen ved Ringsnonhaugen, og følg ryggen over Lauvnosi (1374 moh). Et alternativ her er å gå rundt Lauvnosi på vestsiden. Følg så til toppen på Lauvnostind (1950 moh). Turen ender ved varden, hvor man nærmest vandrer mellom 2000-meter topper. Det er anbefales ikke å gå lengre langs eggen uten sikringsutstyr. Flott skikjøring tilbake til Ringsdalen. Beste kart er Hurrungane 1: 25 000. Kartet kan kjøpes i resepsjonen på Turtagrø.

    Snøen holder lenge utover våren/forsommeren på denne nordvendte ryggen. Lauvnostid er en del av Soleieryggen. Mange lokale mener toppen heter nordlige Soleietind.

     

TURAR FRÅ LEIRDALEN

  • Beste utgangspunkt: Geitsetre i Leirdalen
    Høydeforskjell: Ca. 1160 meter
    Antatt tidsbruk: 5–7 timer, hvorav ca. ½ time retur
    Vær obs på: Skredfare fra Veslfjelltindens nordvegg, samt Skagsnebbs nordrenne
    Utstyr: Normalt toppturutstyr. Breutstyr må vurderes
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée, snowboard og fjellski
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Enkel
    Ned: Enkel
    Veivalg: Logisk
    Bratteste parti: 30°

    Leira krysses over Geitbrua, og deretter følges det ca. 25 grader bratte terrenget oppover. Området mellom Hurra og moreneryggen på venstre side er normalt lettgått. Over Hurrbrean må du se opp for et sprekkområde midt på breen, der passering på sørsiden normalt vil være det sikreste. Den enkleste og mest vanlige bestigningen er å følge breen helt til bandet mot Hurrbreatinden, og gå det slake terrenget til topps. Et annet alternativ er å gå Hurrbrean inn imellom toppen og Loftet, og deretter følge den bratte ryggen til topps fra nord. Vær oppmerksom på at dette alternativet følger er mer skredeksponert fra Veslfjelltindens nordside.

    Nedkjøring samme vei som bestigning, der det er viktig å unngå sprekkområdet midt på Hurrbrean. Veslfjelltinden er et fjell som kan kjøres på flere sider. For skiklatrere og brattkjøringsentusiaster er det populært å bestige/kjøre renna på fjellets sørside. Denne er ca. 45 grader på det bratteste. Toppen er også populær som rundtur der man starter ved Jotunheimen Fjellstue, bestiger Loftet og klyver over til Veslfjelltinden på et bratt snøfelt. Deretter kjøres Hurrbrean på ski ned til Geitsetre. Dette er et alternativ som er like flott begge veier, og gir omtrent like mange høydemeter.

  • Beste utgangspunkt: Geitsetre i Leirdalen
    Høydeforskjell: Ca. 1100 meter
    Antatt tidsbruk: 5–7 timer, hvorav ca. ½ time retur
    Vær obs på: Stor skredfare fra Storbreahøes nordvegg. Store bresprekker oppunder Veslbreatindens nordside
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + skarejern. Breutstyr må vurderes
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée, snowboard og fjellski
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Enkel
    Ned: Enkel
    Veivalg: Logisk/noe vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: 30°

    Leira krysses på sikkert sted, og du følger det bølgede terrenget oppover mot Veslbrean mellom Skagsnebb og Storbreahøe. Er det ingen sikre snøfelt å finne, er elva flat og normalt grei å krysse/vasse ca. 1,5–2 km ovenfor Geitsetre. Alternativet er å gå over Geitbrua, og følge elvas vestside oppover. Du sikter seg inn på breen, og holder litt til høyre for å ha god avstand til den skredutsatte nordveggen på Storbreahøe. Her går det ofte store skred som sklir et stykke utover i det slake terrenget under. Deretter følges breen oppover, og du holder til høyre når breen etter hvert bratner til før toppen. Rund til venstre mot toppen og følg det slake terrenget til topps. Enkelte velger å avslutte turen på Hurrbreatinden, noe som også er et bra alternativ selv om det gir ca. 30 høydemeter mindre nedkjøring. Det er ofte flott og leken skikjøring i det bølgede terrenget ned mot Leira. Alternativet er å kjøre nærmere Skagsnebbs østside, og på den måten oppnå noe brattere skikjøring tilbake til Geitsetre.

  • Beste utgangspunkt: Geitsetre i Leirdalen
    Høydeforskjell: Ca. 1000 meter
    Antatt tidsbruk: 4–6 timer, hvorav ½ time retur
    Vær obs på: Skredfare fra nordrenna. Tidvis overhengende toppskavl. Utglidningsfare fra toppryggen
    Utstyr: Normalt toppturutstyr og skarejern. Breutstyr må vurderes
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée og snowboard. Mulig også med fjellski dersom skiene legges igjen ca. 80 høydemeter fra toppen.
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Middels
    Ned: Middels
    Veivalg: Logisk/noe vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: Inntil 45° mellom 1900 og 1980 moh.

    Leira krysses over Geitbrua, og deretter følges det ca. 25 grader bratte terrenget oppover. Området mellom Hurra og moreneryggen på venstre side er normalt lettgått. Over Hurrbrean holder du til venstre for sprekkområdet midt på breen. Deretter fortsetter du opp den noe brattere delen av breen, og videre helt opp til ryggen mellom Skagsnebb og Bakarste Skagsnebb. Det finnes to mulige veivalg for å forsere det bratteste partiet opp til toppunktet. De som ikke ønsker å kjøre det bratteste partiet ned igjen på ski, kan velge å gå rett på ryggen, legge igjen skiene der og følge ryggen bortover. Vær oppmerksom på at ryggen er smal og luftig, så denne ryggvandringen krever god balanse og kontroll. Utglidningsfaren er absolutt til stede og tidvis er det overhengende skavler. De fleste foretrekker å gå den bratte renneformasjonen på venstre side av ryggen, som leder deg opp de siste 70–80 høydemeterne fra breen. Ryggvandringen herfra til topps er ikke like luftig, men også her er det utglidningsfare på begge sider og overhengende skavler.
    Nedkjøring samme vei som bestigning, der det er viktig å unngå sprekkområdet midt på breen.

    Rundtur og brattkjøringsalternativer:
    Rundtur er mulig ved å kjøre en av de bratte renneformasjonene ned sørsiden av fjellet og ut på Veslbrean. Det er flere av rennene som er kjørbare, men de fleste velger en av de store rennene lengst øst. Dette er skikjøring i opp mot 45 grader bratt terreng, noe som krever stabile snøforhold. Har du valgt denne nedkjøringen, er det enkelt å navigere seg tilbake til Geitsetre rundt Skagsnebbs østside. Terrenget her er variert og byr på en mengde lekne detaljer.

  • Beste utgangspunkt: Geitsetre i Leirdalen
    Høydeforskjell: Ca. 1100 meter
    Antatt tidsbruk: 5–7 timer, hvorav ½–1 time retur
    Vær obs på: Skredfare fra Skagsnebbs nordrenne. Utglidningsfare på toppryggen
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + isøks, stegjern og skarejern. Breutstyr må vurderes
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée, snowboard og fjellski
    Vanskelighetsvurdering:
    Opp: Middels til krevende
    Ned: Middels til krevende
    Veivalg: Logisk/noe vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: 30°

    Leira krysses over Geitbrua, og deretter følges det ca. 25 grader bratte terrenget oppover. Området mellom Hurra og moreneryggen på venstre side er normalt lettgått. Over Hurrbrean er det best å holde til venstre for sprekkområdet midt på breen. Sett kursen for ryggen som binder sammen Hurrbreatinden med Bakarste Skagsnebb. Skiene settes vanligvis igjen her, før ryggen klyves til topps. Velger du å klyve ryggen rett på, må du klyve to hammere og et lite sva som kan være krevende med skistøvler. Ønsker du å unngå denne utfordringen, er det mulig å gå det bratte skaret rett sør for ryggen/hamrene. Nedkjøring gjøres primært samme vei som bestigningen, der det er viktig å unngå sprekkområdet midt på breen.

    Rundtur er også mulig ved å følge ryggen vestover i retning Hurrbreatinden, og deretter kjøre ut på Veslbrean. I øverste del av Veslbrean er det viktig å holde seg inn mot Bakarste Skagsnebb, siden motsatt side er bratt og oppsprukket. Deretter følges Veslbrean tilbake til veien i Leirdalen, der Leira krysses over Geitbrua. Man skal i dette alternativet være oppmerksom på skredfaren fra Storbreahøes nordvegg.

  • Beste utgangspunkt: Geitsetre i Leirdalen
    Høydeforskjell: Ca. 1000 meter
    Antatt tidsbruk: 4–6 timer fra Geitsetre, hvorav ½ time retur
    Vær obs på: Stor skredfare fra fjellets nord- og nordøstside. Stedvis bratte partier med utglidningsfare
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + skarejern
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée og snowboard.
    Vanskelighetsvurdering:
    Opp: Middels
    Ned: Middels
    Veivalg: Vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: Inntil 40°

    Fjelltopper som har navn som slutter på høe har lett for å bli glemt eller undervurdert. Man tenker ofte at høer er slake og kjedelige. Storbreahøe er et bevis for at dette er feil, og toppen har ingen slake sider men tilbyr i stedet variert og bra skikjøring. Vi beskriver her den slakeste bestignings- og nedkjøringslinjen fra Leirdalen, men selv denne går i terreng som er 35–40 grader på det bratteste. Toppen krever derfor stabile snøforhold for å kunne bestiges.

    Leira krysses på sikkert sted, og det slake terrenget følges oppover mot toppens østside. Alternativet er å gå over Geitbrua og følge elvas vestside oppover. På vei oppover skal du holde god avstand til Storbreahøes nordøstside. Her går det ofte store skred som sklir et godt stykke utover det slake terrenget under. Det beste er derfor å runde mot fjellets østside, før bestigningen oppover ryggen begynner. En alternativ løsning er å sikte seg inn på en S-formasjon som lett kan ses på fjellets østside. Denne ligger på 1500–1550 meters høyde. Derfra kan toppen gås ganske rett på, der terrenget er brattest mellom 1600 og 1700, samt mellom 1800 og 1900 meters høyde. Nedkjøring gjøres samme vei som bestigning, der du kan finne massevis av lekne detaljer i terrenget. Storbreahøe er et stort fjell som innbyr til individuelle linjevalg.

  • Beste utgangspunkt: Geitsetre i Leirdalen
    Høydeforskjell: Ca. 1310 meter
    Antatt tidsbruk: 6–8 timer, hvorav ½–1 time retur
    Vær obs på: Tidvis overhengende toppskavl
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + skarejern. Isøks, stegjern og breutstyr er normalt ikke påkrevd.
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée, snowboard og fjellski.
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Middels
    Ned: Middels
    Veivalg: Vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: 30° ved valg av normalruta

    Turen starter ved Geitsetre, og du følger stien eller snøfeltene oppover langs Ytre Illåes sørside. Deretter sikter du deg inn på ryggen nord for Sauhøe. Ryggen rundes og du skrår nedover mot Søre Illåe for å krysse denne. Den mest behagelige bestigningen får du ved å følge terrengets slake linjer opp Skardbakken, og deretter sette kursen mot ryggformasjonen som er merket med Tunga på kartet. Oppover tunga er det 25–30 grader bratt og tidvis dårlig snødekning, men det er normalt ikke noe problem å navigere seg på ski opp mellom steinene. Deretter følges ryggen/breen enkelt til topps. Dersom det ikke lar seg gjøre å gå opp Tunga på ski, vil det være en fordel å traversere på nedsiden av Tunga i retning moreneryggene nedenfor breen, og heller gå opp langs den første av disse. Deretter følges breen oppover og toppen bestiges enkelt fra nord.

    Et annet bestigningsalternativ er å gjøre hele bestigningen langs moreneryggene nedenfor brefallet, der
    terrenget er ca. 35 grader bratt. Nedkjøring velges primært samme vei som opp, men fjellet byr på flere alternativer. Den bratte skikjøring langs moreneryggene ned til Søre Illåe har ofte gode snøforhold. Bukkehøe er en av flere flotte fjell som det er mulig å kombinere med en haute route mellom Geitsetre og Leirvassbu.

  • Beste utgangspunkt: Geitsetre i Leirdalen
    Høydeforskjell: Inntil 1150 meter
    Antatt tidsbruk: 6–8 timer fra Geitsetre, hvorav ½–1½ time retur
    Vær obs på: Tidvis overhengende toppskavl
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + skarejern. Breutstyr må vurderes, men er normalt ikke nødvendig
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée og snowboard. Fjellski anbefales kun over Søre
    Illåbrean
    Vanskelighetsvurdering:
    Opp: Enkel
    Ned: Krevende ned Leirløyfte. Enkel over Søre Illåbrean
    Veivalg: Vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: Inntil 40° bratt mellom 1700 og 1800 moh.

    Alternativ 1:
    Følg Søre Illåe opp til Søre Illåbrean, og gå breen på høyre side oppover. Rund Vestre Tverrbottinden, og sikt deg inn på bandet mellom denne og Store Tverrbottinden. Herfra er det litt brattere, og du må navigere deg oppover mellom en del synlige steiner. Følg ryggen videre til topps, der det er en trang passasje like før toppunktet. Vær oppmerksom på overhengende toppskavler på fjellets nordside.

    Alternativ 2:
    En langt frekkere og mer adrenalinfremkallende bestigning er å gå over Sauhøe, og deretter følge ryggen hele veien til topps på Vestre Tverrbottinden. På dette bestigningsalternativet må skiene bæres på sekken mesteparten av tiden, og underveis støter du på bratt, luftig og utsatt terreng. I tillegg må en liten pinakkel passeres, som kan være vrien med alpinstøver og tung sekk. Er dere flere sammen på tur, kan løsningen være å sende skiene opp. Uansett må det vises aktsomhet.Har dere fått på plass adrenalinnivået og er sugne på enda mer spenning, er det mulig å klyve helt ut til Vestre Tverrbottindens ytterste toppunkt. Et besøk ut til denne innebærer klyving/klatring over en utsatt og svært luftig rygg. Dette er krevende selv med vanlige fjellstøvler på tørt sommerføre, så mange foretrekker å benytte tausikring. Ønsker du å avstå fra Vestre Tverrbottinden, er det mulig å traversere ned mot bandet mellom Vestre og Store Tverrbottinden på et noe tidligere tidspunkt. Til slutt følges samme rute som beskrevet over.

    Nedkjøringen gjøres i terreng som ofte har svært god ettermiddagssnø. Man starter normalt med å kjøre den store flanken fra toppen ned mot Leirløyfte, der det er mulig å velge brattheter fra 20 til 35 grader. Mellom ca. 1700 og 1800 meters høyde er terrenget opp mot 40 grader bratt. Ønskes ytterligere ”krydder”, ligger det en liten og trang renne rett syd for Leirløyfte som holder ca. 45 graders helning. Denne er ikke stort mer enn 150 meter lang, men er en ypperlig introduksjon til bratt rennekjøring. Ikke glem å vurdere skredfaren selv om renna er kort. Følg deretter Leirløyftgrove helt ned til veien i Leirdalen. Herfra er det et par kilometer å gå til Leirvassbu, eller tilbake til Sletthamn/Geitsetre.

  • Beste utgangspunkt: Geitsetre eller Breabakkan i Leirdalen
    Høydeforskjell: Ca. 1000 meter
    Tidsbruk: 5–6 timer, hvorav ½ time retur
    Vær obs på: Lite og luftig toppunkt med utglidningsfare
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + skarejern. Breutstyr må vurderes
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée og snowboard. Folk på fjellski legger normalt igjen skiene på ca. 1800 meters høyde.
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Middels
    Ned: Krevende
    Veivalg: Logisk
    Bratteste parti: Inntil 40° bratt mellom 1800 og 2000 moh.

    Geite er et lite benyttet skifjell som kommer i skyggen av sine dominerende naboer Storebjørn, Sokse og Store Smørstabbtinden. Fjellet er lett tilgjengelig, og har ca. 1000 høydemeter med flott og variert nedkjøring. Turen starter ved Geitsetre dersom veien ikke er åpnet lenger opp.  Veien følges 1–2 km oppover, før elva krysses på sikkert sted. Alternativt kan Leira krysses overfor Breabakkan, men dette gjør anmarsjen noe lenger. Fra Breabakkan følges det bølgete terrenget oppover mot Storbreans. Deretter følges breen opp til bandet mellom Rundhøe og Geite. Herfra bratner det til, og et kort parti er terrenget opp mot 40 grader bratt. Her må du navigere deg mellom noen steiner, og være oppmerksom på utglidningsfaren mot nordøst.

    Primært samme vei tilbake, men både rundtur og forlengelse er mulig dersom du velger nedkjøring mot sør fra bandet mellom Geite og Rundhøe. Enkelte velger brattere nedkjøring ved å kjøre en linje som ligger noe lenger mot vest. En enda mer utfordrende variant er å følge ryggen oppover i retning Sokse, og legge nedkjøringslinjen over breflanken ved foten av Sokse. Her vil det ganske sikkert være uberørt snø, men turen byr på klyving av enkelte bratte og luftige egger.

  • Beste utgangspunkt: Breabakkan i Leirdalen
    Høydeforskjell. Ca. 1210 meter
    Antatt tidsbruk: 7–9 timer, hvorav ½-1 time retur
    Vær obs på: Luftig toppunkt med tidvis overhengende toppskavl. Utglidningsfare på hardt underlag.
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + skarejern. Breutstyr må vurderes.
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark og randonnée. Tur på fjellski er best fra Krossbu. Lang anmarsj og flate partier gjør turen lite egnet for snowboard.
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Middels
    Ned: Middels
    Veivalg: Vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: I overkant av 30°.

    Turen starter ved Breabakkan, der Leira krysses på sikkert sted. Følg det bølgete terrenget oppover mot Storbrean, og fortsett oppover breen i retning Sokse. På ca. 1640 meters høyde bratner breen til, og det kan være behov for å traversere ca. hundre høydemeter i terreng som er ca. 30 grader bratt. Etter dette flater breen ut, og du legger kursen mot nordvest og sikter seg deg inn på høyde merket med 1857 moh. på kartet. Herfra følges den ca. 25 grader bratte ryggen/flanken opp til toppunktet. Omtrent halvveis oppe på ryggen/flanken blir det noe brattere, før det igjen flater ut. Nedkjøring velges primært samme vei som opp.

    En mer utfordrende nedkjøringslinje vil være å kjøre ned – eller ved siden av – brefallet ved foten av Storbreahøe. Dette brefallet er bratt og godt oppsprukket, og får sjeldent full snødekning på vinteren. Denne linja bør derfor sjekkes og avklares på vei oppover.

    En rundtur av det magiske slaget, er å gå turen opp til Store Smørstabbtinden og deretter fortsette over Storbreatinden, Veslbreatinden og Hurrbreatinden. Nedkjøring kan velges enten over Veslbrean eller Hurrbrean. Velges Hurrbrean, vil du ende opp med å krysse Leira over Geitbrua. Hurrbrean har normalt god snødekning, men vær oppmerksom på et sprekkområde midt på breen mellom 1600 og 1700 meters høyde.
    Dette kan være vanskelig å se når man kommer ovenfra. Hold derfor enten godt til høyre eller til venstre når du kommer til denne høyden. Se turbeskrivelsene til Bakarste Skagsnebb eller Veslfjelltinden, der skiturene over Hurrbrean er beskrevet.

  • Beste utgangspunkt: Geitsetre eller Breabakkan i Leirdalen
    Høydeforskjell. Ca. 1130 meter
    Antatt tidsbruk: 6–8 timer, hvorav ½-1 time retur
    Vær obs på: Luftig toppunkt. Utglidningsfare på hardt underlag
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + skarejern og isøks. Breutstyr må vurderes. Fjellstøvler og/eller stegjern gjør bestigningen av de siste 100 høydemeterne enklere
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée og Snowboard. Fjellski er best fra Krossbu
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Krevende øverste 100 høydemeter
    Ned: Krevende øverste 100 høydemeter
    Veivalg: Vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: 30°

    Turen starter ved at Leira krysses på sikkert sted i området rundt Breabakkan. Følg det bølgete terrenget oppover mot Storbrean, og deretter følges breen oppover i retning Sokse. På ca. 1640 meters høyde bratner breen til, og det kan være behov for å traversere ca. hundre høydemeter i terreng som er opp mot 30 grader bratt. Etter dette flater breen ut, og du sikter deg inn på bandet mellom Sokse og Sauen. Sauen fremstår i større grad som en sadel mellom Sokse og Kniven, enn som en egen fjelltopp. Oppe på Sauen starter noen spennende vurderinger. Det er mulig å droppe ut fra Sauen mot nordøst og ned på Storbrean. Her er det småklipper som gir dropphøyde fra 6 til 10 meter avhengig av snømengde på breen. Alternativet er å gå rundt – en omvei på noen minutter. For å bestige Kniven må skiene legges igjen i skaret mellom Sauen og Kniven, og på vei opp til toppen må en liten vegg på 3–4 meter klyves. Denne er ikke spesielt krevende, men kan være litt vrien med skistøvler. Deretter følges ryggen greit til topps, men på hardt underlag må man være oppmerksom på utglidningsrisikoen.

    Skituren tilbake igjen over Storbrean følger primært samme rute som opp, men Storbrean er en isbre som innbyr til individuelle linjevalg. For andre alternativer, se beskrivelse av tur til Store Smørstabbtinden.

  • Beste utgangspunkt: Leirvassbu eller Leirdalen
    Høydeforskjell: Ca. 1200 meter fra Geitsetre. Ca. 1000 meter fra Breabakkan
    Antatt tidsbruk: 7–10 timer, hvorav 1-2 timer retur
    Vær obs på: Utglidningsfare fra toppunktet og i renna. Tidvis skredfare fra Geite. Til dels store sprekker på Bjørnbrean
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + isøks, stegjern og hjelm. Bre- og sikringsutstyr må vurderes
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark og randonnée. Fjellski er best fra Krossbu. Lang anmarsj og flate partier gjør turen lite egnet for snowboard.
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Krevende
    Ned: Krevende
    Veivalg: Vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: Ca. 45° mellom 2000 og 2189 moh.

    Sokse eller Saksa som den også kalles, er ikke blant de mest typiske skifjellene i området. Den har ingen enkle sider å bestige, og om noen av sidene i det hele tatt lar seg kjøre ned igjen på ski, så er det den stupbratte renna på fjellets vestside. Men renna er lite egnet til skikjøring, og utbredt skikjøring vil føre til at det trange midtpartiet skrapes fritt for snø. Sokse er kanskje områdets mest spektakulære bestigning.

    Med Leirvassbu eller veien i Leirdalen som utgangspunkt, krysses Leira på trygt sted. Deretter krysses Tverrbyttbekken mellom Steet og Rundhøe, og du fortsetter på skrå oppover terrengets hylleformasjon mot høyde merket med 1644 moh. på kartet. Er det skredfare fra Geite, vil en tryggere oppstigning være å følge Tverrbyttbekken lenger innover mot Tverrbyttjønne, og heller bestige Bjørnbrean fra sørøst. Følg breens midtre linje et stykke oppover, før du skrår over mot høyre og setter kursen mot Bjørnskardet. Etter å ha passert Bjørnskardet traverserer du inn i renna ca. 180 høydemeter fra toppunktet. De fleste velger å sette igjen skiene her. Nederste del av renna er ca. 40 grader bratt, før den bratner til enda mer i midtpartiet. Her er renna på sitt trangeste, og den har ofte overhengende snø og is i veggen på høyre side. Her må det vises aktsomhet. Ofte lager smeltedrypp fra det overhengende partiet en issvull der renna er på sitt bratteste. Stegjern og isøks kan være en fordel. Etter renna forseres de siste høydemeterne opp en bratt og luftig rygg, der underlaget tidvis kan være hardt. Stegjern og isøks kan også her komme godt med. Nedstigningen må gjøres med stor grad av aktsomhet. Etter å ha passert renna, er det flere nedkjøringsmuligheter i forskjellige retninger. Toppen er flott å bestige som del av rundtur eller haute route. En mulig rundtur er å gå opp på Sauen, og kjøre Storbrean tilbake til Leirdalen.

  • Beste utgangspunkt: Leirvassbu eller Leirdalen
    Høydeforskjell: Ca. 1220 meter fra Geitsetre. Ca. 920 meter fra Breabakkan
    Antatt tidsbruk: 7–10 timer, hvorav 1–2 timer retur
    Vær obs på: Tidvis skredfare fra Geite. Utglidningsfare på øvre del av Bjørnbrean. Til dels store sprekker på Bjørnbrean
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + isøks, stegjern og skarejern. Breutstyr må vurderes
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark og randonnée. Fjellski er best fra Krossbu. Lang anmarsj og flate partier gjør turen lite egnet for snowboard
    Vanskelighetsvurdering:
    Opp: Krevende
    Ned: Krevende
    Veivalg: Vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: Inntil 40° bratt siste 30 høydemeter.

    Med Leirvassbu eller veien i Leirdalen som utgangspunkt, krysses Leira på trygt sted. Deretter krysses Tverrbyttbekken mellom Steet og Rundhøe, og du fortsetter på skrå oppover terrengets hylleformasjon mot høyde merket med 1644 moh. på kartet. Er det skredfare fra Geite vil en tryggere oppstigning være å følge Tverrbyttbekken inn til Tverrbyttjønne, og heller bestige Bjørnbrean fra sørøst. Fra høyde 1644 traverserer du inn på Bjørnbrean, og følger denne oppover i en bue i retning Storebjørn. Deretter setter du kursen mot fortoppen og passerer denne på nedsiden, før du fortsetter til topps. Siste 30 høydemeter er ca. 40 grader bratt, så de fleste setter igjen skiene og går dette til fots. Mange velger å avlegge Veslebjørn (2150 moh.) et besøk som en del av turen, da denne bare er en halv time unna og byr på nydelig skikjøring inn på breen.

    Nedkjøringen gjøres primært samme vei som opp, der det småkuperte terrenget ned mot Tverrbyttbekken byr på mange lekne detaljer og ofte har fine snøforhold. Storebjørn er ideell som rundtur eller som del av haute route mellom Leirvassbu, Krossbu og Skogadalsbøen.

  • Beste utgangspunkt: Riksvei 55 v/ Jotunheimen Fjellstue
    Høydeforskjell: Ca. 1170 meter
    Antatt tidsbruk: 5–7 timer, hvorav ½ time retur
    Vær obs på: Stedvis overhengende skavler ut mot Høgskridubrean
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + skarejern
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée, snowboard og fjellski
    Vanskelighetsvurdering:
    Opp: Enkel
    Ned: Enkel
    Veivalg: Noe vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: 30°

    Start ved Øvre Halsatjønnen og følg ryggen merket med Langranden på kartet. På ca. 1300 meters høyde skrår du mot sørvest, og går et lite stykke bortover til du får høyde merket med 1377 moh. på høyre side. Etter ca. 700–800 meter dreier du på skrå oppover mot venstre, og begynner bestigningen mot sørøst i det som er turens bratteste terreng. I mellom høydene ca. 1450 og 1550 moh. holder terrenget ca. 30 graders bratthet. Deretter er det bare å fortsette rett på ryggen mot sør og følge denne til topps. Nedkjøring følger  primært samme rute som oppover, men det er mulig å spre nedkjøringen bredt utover i den store flanken.

    Her er det store flater å ta av med valgfri bratthet. Det er mulighet for rundtur ved å gå ned i bandet mellom Loftet og Veslfjelltinden, og herfra kjøre Hurrbrean ned til Geitsetre. Rundturen er like fin begge veier, og setter man igjen en bil eller en sykkel på ankomststedet, gjør dette returen noe enklere. Det er også mulig å forlenge turen over til Veslfjelltinden. Dette er en bratt og til dels krevende overgang i terreng hvor et lite parti er 40–45 grader bratt. Følges hovednedkjøringen fra Veslfjelltinden, er denne enkel ned til Geitsetre, der Leira kan krysses over Geitbrua.

  • Beste utgangspunkt: Leirvassbu eller Leirdalen
    Høydeforskjell: Ca. 620 meter fra Leirvassbu
    Antatt tidsbruk: 3–4 timer, hvorav ½ time retur
    Vær obs på: Bratt siste stykket opp til toppunktet. Lokalt bratte partier.
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + skarejern og isøks
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée, fjellski og snowboard
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Enkel
    Ned: Enkel
    Veivalg: Logisk
    Bratteste parti: 30°

    En topptur til Stetinden er en enkel og kort tur, dersom du har Leirvassbu som utgangspunkt. Mange tar turen med Geitsetre som utgangspunkt, noe som gjør den en del lenger og med ca. 400 flere høydemeter. Stetinden har flott nedkjøring på 3 sider. Dette gjør fjellet ypperlig som rundtur, der særlig nedkjøringen fra fortoppen merket med 1985 moh. på kartet, ned til Tverrbyttjønne er en lite benyttet mulighet. Denne nedkjøringen går over en liten isbre, og gir nesten 650 høydemeter fantastisk skikjøring. Følg kvistet løype et lite stykke nedover Gravdalen. Etter å ha passert Gravdalsfonni, tar du av til høyre oppover høydedragene vest for Stehøe. Legg kursen mot bandet mellom Stehøe og Stetinden. Deretter følges terrenget oppover i retning høyden som er merket med 1985 moh. på kartet, før du dreier mot nordvest og den lille fortoppen sør for selve hovedtoppen. De fleste setter skiene igjen i skaret mellom fortoppen og hovedtoppen, da det siste stykket opp til hovedtoppen er bratt og har dårlig snødekning. Nedkjøringen er best over breen mot nordøst, der man primært følger det slakeste terrenget ned mot Leirdalen. Er det stabile snøforhold kan du i større grad velge brattere nedkjøring. Best skikjøring får man ved å følge fallinja helt ned til veien, men mange velger å traversere fjellsiden på slutten for å korte ned tilbakemarsjen til Leirvassbu.

  • Beste utgangspunkt: Leirvassbu
    Høydeforskjell: Ca. 670 meter
    Antatt tidsbruk: 4–5 timer, hvorav ½-1 time retur.
    Vær obs på: Skredfare i nordveggen. Tidvis overhengende toppskavl.
    Utstyr: Normalt toppturutstyr
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée og fjellski.
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Enkel
    Ned: Enkel
    Veivalg: Logisk
    Bratteste parti: 30°

    Fjellet er synlig fra Leirvassbu, og det er mest vanlig å legge kursen mot toppen over Høgvaglen eller rett vest for denne. Kryss breen til bandet øst for toppen og over på sørøstre del av Høgvaglbreen. Følg denne i en slak bue slik at inngangen til toppen blir fra sørøst. Nedkjøring følger primært samme vei som bestigningen, men det er mulighet for flere nedkjøringslinjer. Mot øst er det ca. 30 grader bratt før man kjører over i samme spor som oppstigningen. For de som ønsker fart på adrenalinpumpa, er det mulig å gå rett ut fra toppskavlen, få over 50 graders innsteg og heftig brattkjøring ut på Høgvaglbreen. Eller du følger ryggen mot nordvest, til du kommer så langt ned at innsteget føles trygt for egen del. Deretter er det flott skikjøring over breen, der det er mulig å velge mellom nedkjøring til Gravdalstjørnene eller Øvre Høgvagltjønnen. Bra skikjøring og ofte fine snøforhold på begge alternativene. Ønsker du en lengre tur, er det et godt alternativ å kjøre ned i Simledalen og ta med seg en av Rauddalstindane. I den 25–30 grader bratte sørsiden ned mot Simledalen, vil det normalt være noe mindre snø og kortere sesong enn på de andre alternativene.

  • Beste utgangspunkt: Leirvassbu
    Høydeforskjell: Ca. 630 meter
    Antatt tidsbruk: 3–5 timer, hvorav ½ time retur
    Vær obs på: Stedvis utglidningsfare på de øverste 100 høydemeterne.
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + isøks, stegjern og skarejern
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée, snowboard og fjellski
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Krevende
    Ned: krevende
    Veivalg: Logisk
    Bratteste parti: Inntil 40° bratt mellom 1800 og 2000 moh.

    Kyrkja er ikke mest kjent som skifjell. Til det er det øverste partiet for bratt og krevende. For vanlige skiturister og skialpinister, vil det ikke være mulig å bestige fjellet helt til topps med ski. De fleste setter derfor igjen skiene, og klyver den siste ryggen til topps. De fleste som bestiger Kyrkja på ski, starter med å krysse Leirvatnet i en ganske rett linje mot toppen. Der terrenget begynner å stige, begynner du å navigere deg oppover det halvbratte terrenget mot høyden på Kyrkjeoksle som er merket med 1756 moh. på kartet. Oppe på denne høyden dreier du mot nord og følger ryggen til topps. Det siste stykket er bratt og to partier må klyves på fast fjell eller snø. Returen kan gjøres samme vei som bestigningen, men mange har Kyrkja bare som delmål og fortsetter derfor videre til Visbretinden. Dette er totalt sett en lang og flott tur, men synes du to så eksotiske topper blir for mye på en dag, er det et godt alternativ å kjøre baksiden av Kyrkjeoksle ned til Kyrkjetjønne. Dette er en flott rundtur der det normalt er veldig fine snøforhold og flott skikjøring i mellombratt terreng. Retur til Leirvassbu via Kyrkjeglupen/Panna.

  • Beste utgangspunkt: Leirvassbu
    Høydeforskjell: Ca. 480 meter
    Antatt tidsbruk: 2–3 timer, hvorav ½ time retur
    Vær obs på: Bratt snørygg og toppskavl kan gjøre det vanskelig å nå helt til topps fra øst.
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + skarejern, isøks og stegjern
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée og snowboard. Med fjellski anbefales å runde fjellet via Gravdalsfonni, og bestige toppen fra vest.
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Middels
    Ned: Middels
    Veivalg: Logisk
    Bratteste parti: Inntil 45° bratt siste 40 høydemeter.

    Stehøe ligger rett øst for Leirvassbu, men er til tross for sin nærhet et lite benyttet skifjell. De fleste synes turen blir i korteste laget og velger heller noen av de mer kjente toppturfjellene i området. Men Stehøe er fin å ta som ettermiddagstur, eller som tur kombinert med andre topper. Følg kvistet løype mot Skogadalsbøen, og begynn bestigningen etter noen få hundre meter. Følg ryggen oppover. Mot slutten bratner ryggen til og blir ca. 45 grader på det bratteste. En skavl på toppen kan gjøre det krevende å komme helt til topps. Tidvis vil det være tryggest å avslutte bestigningen på nedsiden. Dette reduserer antall høydemeter, men uansett er det fin skikjøring over ryggen. Det er mulig å finne lekne terrengdetaljer, og om snøforholdene tillater det kan nedkjøringen krydres med brattere varianter. Dersom det er stabile snøforhold, kan man ta seg inn i en stor og åpen renne på fjellets nordøstside. Denne er ca. 40 grader bratt, og det er mulig å kjøre helt tilbake til veien eller Leirvassbu. Ofte byr denne renna på flott vindbeskyttet puddersnø.For de som ønsker en mindre bratt skitur, er det vanlig å bestige Stehøe fra vest. Normalt er det gode snøforhold på begge alternativene.

  • Beste utgangspunkt: Leirvassbu
    Høydeforskjell: Ca. 830 meter
    Antatt tidsbruk: 6–8 timer, hvorav 1–2 timer retur (avhengig av veivalg)
    Vær obs på: Utglidningsfare og tidvis overhengende toppskavl.
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + isøks og skarejern
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée og fjellski.
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Middels
    Ned: Middels
    Veivalg: Vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: Inntil 40° opp til Langvasshøe

    Følg kvistet løype over Leirvatnet retning Olavsbu og Gjendebu. Ved Høgvaglen tar du av mot Kyrkjeoksle og går over høydedragene merket med 1843 og 1772 moh. på kartet. Deretter passerer du på sørvestsiden av høydedraget merket med 1929 moh., og fortsetter ned i bandet mellom dette og Langvasshøe. Opp til Langvasshøe er det bratt og avblåst, så her må normalt skiene bæres på sekken. Etter Langvasshøe fortsetter du over høyde merket med 1958 moh. og ut på bandet mot Visbretinden. Deretter følges ryggen et stykke bortover, før toppen bestiges fra sør. Nedkjøring gjøres normalt samme vei, men Visbretinden tilbyr også flotte rundturer som normalt gir langt bedre skikjøring. Det mest vanlige alternativet er å kjøre tilbake til bandet mellom Visbretinden og Langvasshøe, og gå ut i siden mot nordvest og sette skituppene i retning Kyrkjetjønne. Folk med appetitt på brattere terreng, velger gjerne den 40 grader bratte sørsiden ut på Visbrean og videre nedover mot Langvatnet. Denne linje gir ca. 800 høydemeter i variert, spennende og lekent terreng, men vær oppmerksom på skredfaren i det bratte partiet på sørsiden.Et tredje alternativ er å krysse Langvasshøe på vei tilbake, og deretter kjøre fallinja ned mot Nedre Høgvagltjønnen. Her er det ca. 25 grader bratt i nærmere 500 høydemeter.

  • Beste utgangspunkt: Leirvassbu, Spiterstulen eller Olavsbu
    Høydeforskjell: 1050 meter fra Spiterstulen, 750 meter fra Leirvassbu.
    Antatt tidsbruk: 5–7 timer, hvorav 1–2 timer retur
    Vær obs på: Tidvis overhengende toppskavl. Oppsprukket isbre med stedvis åpen blåis.
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + isøks og skarejern. Breutstyr må vurderes.
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée og fjellski
    Vanskelighetsvurdering:
    Opp: Middels
    Ned: Middels
    Veivalg: Vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: 30°

    Følg kvistet skiløype mot Spiterstulen til du kommer til Kyrkjetjønne. Her er det mulig å skrå av mot Visbrean, og sikte seg inn på moreneryggen vest for breen. Selve moreneryggen er bratt, løs og normalt avblåst, men det er fullt mulig å krysse denne på flere steder. Det er allikevel et bedre alternativ å gå selve fjellryggen vest for moreneryggen oppover til ca. 1650 meters høyde. Her er det en vindgryte som danner en naturlig inngang til breen. Det er også et alternativ å fortsette langs den kvistede løypa et stykke lenger nedover Visdalen, og gå inn på brefallet nedenfra. Brefallet i seg selv er ikke stort brattere enn ca. 30 grader. Oppe på selve breen runder du Semelholstinden, og gjør bestigningen fra sør. Det siste stykket før toppen kan være noe avblåst, og snøforholdene her varierer fra år til år.  Nedkjøringen følger primært samme rute som bestigningen. Flest høydemeter nedkjøring oppnår du ved å følge fallinja helt ned til Visdalen. Det er også mulig å gjøre nedkjøringen mot sør, ned til Langvatnet. Du krysser i så fall Visbrean mot sør, og følger de slake terrengformasjonene mellom Langvasshøe og de Sørvestre Urdadalstindane. Her er det ofte gode snøforhold og terrengformasjoner som gir leken skikjøring. Semelholstinden er et flott fjell å ta som rundtur eller del av haute route mellom Leirvassbu, Spiterstulen og/eller Olavsbu.

  • Beste utgangspunkt: Leirvassbu eller Spiterstulen
    Høydeforskjell: Ca. 1000 meter fra Spiterstulen, ca. 700 meter fra Leirvassbu
    Antatt tidsbruk: 6–8 timer avhengig av utgangspunkt, hvorav 1–2 timer retur
    Vær obs på: Stor skred- og utglidningsfare
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + isøks, stegjern og skarejern. Utstyr til bre er normalt ikke påkrevet.
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark og randonnée
    Vanskelighetsvurdering:
    Opp: Krevende
    Ned: Krevende
    Veivalg: Vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: 40° bratt mellom 1900 og 2050 moh.

    Nordsiden: Tverrbytthornet er synlig fra Leirvassbu, og uansett om du kommer herfra eller fra Spiterstulen, følges kvistet løype gjennom Visdalen til området der Tverrbytna renner ut i Visa. Her tar du av mot nordvest og følger Tverrbytna oppover. Rett før du kommer til vannet på 1540 meters høyde, begynner du å dreie sørvestover og inn mot den bratte fjellsiden. Deretter følger du den slakeste delen av terrenget oppover mot breen. Oppe på breen er det best å bytte side, og følge breens venstre side oppover, der terrenget er minst eksponert fra overliggende fjellside. Rett oppunder toppen er det best å traversere mot høyre og inn på ryggen. Deretter følges ryggen helt til topps.

    Sørsiden:Tverrbytthornet har bare bratte sider, men dersom du er glad i bratt skiterreng og luftige bestigninger, kan Tverrbytthornet by på en heftig skitur etter at snøen har stabilisert seg. Rennene på sørsiden ut mot Kyrkjeglupen er ca. 45 grader bratte. De bratteste rennene ligger på østre del av fjellet, og ankommer ryggen mellom hovedtoppen og Vestre Tverrbytthornet. Et noe mindre bratt alternativ er å velge en linje opp mot bandet mellom Vestre Tverrbytthornet og Søre Tverrbottinden. Her er terrenget jevnt ca. 40 grader bratt i nærmere 400 høydemeter.

  • Beste utgangspunkt: Leirvassbu eller Spiterstulen
    Høydeforskjell: Ca. 950 meter fra Spiterstulen, 650 meter fra Leirvassbu
    Turlengde: 6–8 timer, hvorav 1–2 timer retur
    Vær obs på: Overhengende skavler og skredfare fra toppeggen. Store og tidvis åpne bresprekker i de bratte delene av breen.
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + isøks, stegjern og skarejern. Breutstyr må vurderes.
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée og fjellski
    Vanskelighetsvurdering:
    Opp: Krevende
    Ned: Middels
    Veivalg: Vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: 30°

    Følg kvistet løype gjennom Visdalen til ca. 1300 meters høyde. Herfra skrår du oppover i retning Bukkeholsbrean. Breen er best å gå på høyre side oppover for å unngå den bratteste og mest oppsprukne delen. Når du har kommet opp på selve breplatået, sikter du deg inn på venstre side av Store Bukkeholstinden. De fleste velger å legge igjen skiene her, og klyve den bratte ryggen til topps. Retur gjøres normalt samme vei tilbake, men for folk med appetitt på bratt skikjøring er det mulig å få nedkjøring i 40 – 45 grader bratt terreng ned til Tverrbytnede. Turen er også fin å kombinere med Søre Bukkeholstinden. For å komme til topps på denne legges normalt skiene igjen et lite stykke nedenfor toppunktet, også bestiges den delvis bratte og luftige ryggen til topps. Bukkeholstindene er ypperlig å legge inn som del av en haute route mellom Leirvassbu og Spiterstulen. Er Spiterstulen dagens endelige destinasjon, vil et flott nedkjøringsalternativ være å krysse Bukkeholsbrean østover, og kjøre ned til Visdalen i det bratte terrenget på sørsiden av Bukkeholsbekken. Normalt er det gode snøforhold på begge alternativene til langt ut i mai.

    Alternative toppturer fra Bukkeholsbrean: Bukkeholsbrean er en av mange isbreer som er godt egnet til toppturer på ski. Ønsker du en lengre topptur, kan turen over Bukkeholsbrean forlenges til flere herlige skifjell som anslutter til breen.

  • Beste utgangspunkt: Leirvassbu
    Høydeforskjell: Ca. 650 meter
    Antatt tidsbruk: 4–6 timer fra Leirvassbu, hvorav 1 time retur
    Vær obs på: Utglidningsfare og tidvis overhengende toppskavl. Skredfare fra østveggen
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + skarejern
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée og fjellski.
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Enkel
    Ned: Enkel:
    Veivalg. Logisk
    Bratteste parti: 30°

    Følg kvistet løype vestover fra Leirvassbu i retning Skogadalsbøen. Rett etter Gravdalsfonni kan du begynne å skrå oppover i det slake terrenget opp mot Glupen og Surtningsbreen. Det er mulig å følge T-merket og vardet rute hele veien opp til Glupen, men i vintersesongen er denne normalt bare delvis synlig. Opp til bandet mellom Surtningstinden og Stetinden er det ikke særlig bratt, men herfra skyter Surtningstinden ganske bratt opp. Man bør derfor holde noe avstand til østveggen. Kun ved stabile snøforhold bør det vurderes å gå bratta rett på. Det er både enklere og tryggere å gå helt frem til ryggen på nordsiden av fjellet, og følge denne til topps. Siste 40 høydemeter kan være avblåst og steinete. Nedkjøringen følger primært samme rute som bestigningen, der man selv velger bratthet etter egne ferdigheter, ønsker og snøforhold. Du får flest høydemeter – og absolutt best skikjøring – dersom fallinja følges rett på Gravdalen. Toppen innbyr til rundtur der nedkjøringen kan gjøres på nordsiden og ned mot Tverrbyttjønne. Denne nedkjøringslinja gir også nesten 650 høydemeter i nydelig terreng med gode snøforhold og valgfri bratthet. Turen er også flott å ta som del av rundtur til Storebjørn. Fra Glupen følger du terrenget nordover og ut på Sandelvbrean. Du fortsetter Sandelvbrean oppover, og videre inn på Smørstabbrean. Fra Smørstabbrean leder en tydelig korridor deg opp til baksiden av Storebjørns fortopp.

  • Beste utgangspunkt: Leirvassbu
    Høydeforskjell: Ca. 900 meter
    Antatt tidsbruk: 8–10 timer fra Leirvassbu, hvorav 1-2 timer retur
    Vær obs på: Utglidningsfare og tidvis overhengende toppskavler.
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + skarejern, stegjern og isøks
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée og fjellski
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Middels
    Ned: Krevende
    Veivalg. Vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: I overkant av 30°.

    Følg kvistet løype vestover fra Leirvassbu ned til Gravdalsdammen. Her begynner du å skrå oppover mot ryggformasjonene vest for Vestre Rauddalstinden. Vær oppmerksom på lokalt bratte og skredutsatte partier. Når du kommer opp på ryggen, er det enkelt å følge denne forbi fortoppen på ca. 1930 meters høyde. Det siste stykket opp til Store Rauddalstinden er det jevnt ca. 30 grader bratt. Det er flott nedkjøring tilbake til Gravdalsdammen, men dette gir en lang marsj tilbake til Leirvassbu. De fleste velger å gjøre turen som rundtur ved å kjøre ned østsiden og inn på Alvbreen. Nedkjøringen over ryggen fra toppen er bratt, og er man på tur med fjellski vil det være fornuftig å bære skiene ned det bratteste partiet. Fra Alvbreen ned til Simledalen er det i hovedsak enkel nedkjøring i slakt terreng, men det er mulig å finne brattere terrengdetaljer som gjør skikjøringen mer spennende. I Simledalen kjører du vestover i det slake terrenget, til du kommer tilbake til den kvistede løypa i Gravdalen. Denne følges tilbake til Leirvassbu. Enkelte velger å kjøre Kristenbreen ned igjen til Gravdalen. Dette er en nydelig kjørelinje, der det er mulig å velge bratthet fra ca. 30 grader.

  • Beste utgangspunkt: Leirvassbu, Krossbu eller Skogadalsbøen
    Høydeforskjell: Ca. 900 meter fra Leirvassbu, ca. 1300 meter fra Skogadalsbøen
    Turlengde: 8–10 timer fra Leirvassbu, hvorav 1-2 timer retur
    Vær obs på: Snødekte bresprekker på Sandelvbrean
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + skarejern, stegjern og isøks. Breutstyr må vurderes.
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée og fjellski
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Enkel
    Ned: Enkel
    Veivalg. Vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: 30°

    Følg kvistet løype vestover fra Leirvassbu i retning Skogadalsbøen. Etter Gravdalsfonni fortsetter du den kvistede løypa til løypeskillet nordøst for Gravdalsdammen. Her tar du til høyre og følger kvistet løype i retning Krossbu. Den kvistede løypa følges helt opp til Sandelvbrean, og over breen til den blir brattere rett sør for Storebjørn. Her kan du begynne å skrå sørvestover og etter hvert skille lag med den kvistede løypa. Etter kort tid kommer du til Søraustre Smørstabbtinden, og denne er mulig å bestige fra begge sider. Ønsker du deg videre til Gravdalstinden holder du deg på fjellrekkens sørøstside, og sikter deg inn på det slake snøfeltet som går opp på ryggen til Gravdalstinden. Denne følges til topps, og det er her du vil finne turens bratteste terreng. Normalt er det ikke noe problem å gå på ski og feller helt opp, men av og til kan skarejern eller stegjern komme til nytte. Skikjøringen tilbake igjen byr på enkel nedkjøring i terreng der det ofte er gode snøforhold. Alternativene er mange i dette området. Skifolk med appetitt på bratt skikjøring har mange valgmuligheter i den østvendte fjellsiden ned mot Sandelvi. En fantastisk rundtur er å fortsette opp til Storebjørn og kjøre Bjørnbrean tilbake til Leirdalen. Se topptur til Storebjørn for mer informasjon om dette skituralternativet.

  • Beste utgangspunkt: Leirvassbu eller Spiterstulen
    Høydeforskjell: Ca. 1.020 meter fra Spiterstulen, ca. 750 meter fra Leirvassbu.
    Antatt tidsbruk: 6–8 timer, hvorav 1–2 timer retur
    Vær obs på: Skred- og utglidningsfare. Tidvis avblåst og steinete toppflanke.
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + isøks, stegjern og skarejern.
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark og randonnée
    Vanskelighetsvurdering:
    Opp: Krevende
    Ned: Krevende
    Veivalg: Vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: Inntil 40° bratt mellom 1700 og 2000 moh.

    Følg kvistet løype gjennom Visdalen til området der bekken fra Semelholstjønne renner ut i Visa. Herfra følges det slake terrenget oppover til Semelholstjønne. Start bestigningen ved vannet, og gå fjellsiden i det slakeste terrenget oppover mot ryggen mellom Store og Midtre Urdadalstinden. Vær oppmerksom på at dette er en lang og bratt bestigning, slik at stabile snøforhold er påkrevet. Når du nærmer deg ryggen, kan du begynne å skrå oppover og følge denne til topps på den store snøflanken vest for selve ryggen. Nedkjøring velges primært samme vei som opp. Er snøforholdene fine, kan det velges en rekke forskjellige linjer med variert og morsom skikjøring. Et annet turalternativ som går i noe slakere terreng, er å gå over Semelholstjønne og heller bestige Søre Urdadalstinden. Terrenget opp fra vannet har noen bratte partier, men under gode snøforhold skal det være mulig å navigere seg oppover med ski og feller. Deretter følges ryggen på fjellets sørside til topps, der det tidvis kan være noe avblåst. Er du på tur med fjellski, vil dette for de fleste være et bedre alternativ enn den langt brattere bestigningen av Store Urdadalstinden.

  • Beste utgangspunkt: Olavsbu og Leirvassbu.
    Høydeforskjell: Ca. 700 meter
    Antatt tidsbruk: 5–6 timer fra Leirvassbu, hvorav 1–1½ time retur.  Noe kortere tur-retur Olavsbu.
    Vær obs på: Utglidningsfare på hardt underlag. Skredfare i vestveggen
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + isøks og skarejern. Breutstyr må vurderes for brealternativet.
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark, randonnée og fjellski
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Enkel
    Ned: Enkel
    Veivalg: Logisk
    Bratteste parti: I overkant av 30°.

    Legg kursen langs kvistet løype mot Gjendebu og Olavsbu. I krysset der løypene til Gjendebu og Olavsbu skiller lag, skrår du over mot toppens nordrygg dersom planen er å bestige toppen fra denne siden. Vær oppmerksom på at det er lokalt bratte partier opp nordryggen. Alternativt følges kvistet løype videre mot Olavsbu helt til Rauddalsbandet, der du skrår oppover og følger ryggen til topps. Dette er et enklere bestigningsalternativ, men på denne siden må man regne med å legge igjen skiene ca. 150 høydemeter før toppen. Begge ryggene er greie å følge, men ønsker du å kjøre på ski helt fra toppunktet vil nordsiden være best. Et godt alternativ er å kjøre breen ned mot Langvatnet. Det er enkelt å komme seg ut på breen både fra nordryggen og eggen som leder østover mot Skarddalseggje. Er det stabile snøforhold, kan det også være mulig å gå inn i vestveggen, for å få en brattere nedkjøring enn over ryggene eller breen. Skarddalstinden er et fint toppunkt å bestige som del av rundtur eller haute route mellom Leirvassbu, Gjendebu, Olavsbu og/eller Spiterstulen. De beste snøforholdene er normalt på breen, men også nederste del av vestveggen byr ofte på bra snøforhold.

  • Beste utgangspunkt: Leirvassbu
    Antall høydemeter totalt: Ca. 2300
    Turlengde: 11 – 13 timer tur-retur
    Vær obs på: Bratt opp til Porten. Isøks og stegjern kan komme godt med.
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + isøks, stegjern. Bre- og sikringsutstyr må vurderes.
    Anbefalt skiutstyr: Fjellski
    Vanskelighetsvurdering:
    Opp: Krevende
    Ned: Krevende
    Veivalg: Vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: Ca. 40° mellom Storjuvbrean og Porten

    Turen fra Leirvassbu til Galdhøpiggen blir av mange sette på som landets vakreste fjellskitur. Fra Leirvassbu følges kvistet løype gjennom Visdalen til ca. 1300 meters høyde. Herfra skrår du oppover i retning Bukkeholsbrean. Bukkeholsbrean er best å gå på høyre side oppover, for å unngå den bratteste og mest oppsprukne delen. Når du har kommet opp på breplatået, sikter du deg inn på Bukkeholsbandet og krysser dette ut på Tverråbrean. Deretter legger du kursen over Nedre Tverråbandet, noe som er et bedre og sikrere alternativ enn det øvre. Fra Nedre Tverråbandet begir du deg inn på Nørdre Illåbrean, og følger denne i nordlig retning til du kommer til den bratte bakken opp til Illåbandet. Denne er totalt ca. 200 høydemeter og oppimot 30 grader på det bratteste, så avhengig av snøforholdene kan det tidvis/stedvis være behov for å bære skiene på sekken. Kryss Storjuvbrean i retning Porten. Opp til porten er det oppimot 40 grader bratt, så normalt må skiene bæres på sekken. Mange foretrekker her stegjern og isøks. Når Porten er passert, kommer du over på Styggebrean og følger denne et par kilometer til du kommer til ryggen øst for Galdhøpiggens toppunkt. Ryggen i seg selv er enkel å følge til topps, men tidvis kan den være avblåst, så avhengig av snøforholdene kan det være behov for å gå til fots. Primært samme vei tilbake, men det finnes flere alternative rutevalg. Har du tid og krefter tilovers på returen, er et besøk oppom Vakkerbandet et alternativ som kan anbefales.

  • Beste utgangspunkt: Leirvassbu eller Olavsbu
    Høydeforskjell: Ca. 700 meter
    Antatt tidsbruk: 6–8 timer fra Leirvassbu, hvorav 1–2 timer retur
    Vær obs på: Klyving til topps i bratt terreng med utglidningsfare
    Utstyr: Normalt toppturutstyr + skarejern, stegjern og isøks. Breutstyr normalt ikke påkrevet.
    Anbefalt skiutstyr: Fjelltelemark og randonnée
    Vanskelighetsgrad:
    Opp: Krevende
    Ned: Krevende
    Veivalg. Vurderings- og navigasjonskrevende
    Bratteste parti: I overkant av 30°.

    Med Leirvassbu som utgangspunkt følges kvistet løype i retning Olavsbu. Ved Semeldalsmunnen skrår du vestover og inn mot Simledalsbandet til du passerer Austre Rauddalstinden på venstre side. Herfra har du to bestigningsmuligheter. Den ene er å bestige den bratte breen rett opp mot ryggen vest for toppen. Breen er 30–35 grader på det bratteste. Et sikrere, men litt lengre alternativ, er å gå ryggformasjonen på breens vestside oppover til høyden som er merket med 1930 moh. på kartet. Herfra følges ryggen til topps, der skiene på et tidspunkt må settes igjen. Det er et bratt parti før toppen, der det normalt vil være påkrevet med stegjern og isøks. Nedkjøringen kan velges i store deler av fjellsiden ned mot Simledalen, men er det gode og stabile snøforhold vil breen være et flott alternativ. Breen gir ikke mer enn ca. 400 høydemeter, men ofte legger det seg nydelig puddersnø på denne breen. Fra Simledalen følges samme vei tilbake. Et annet alternativ er å ta turen som rundtur ved å følge Simledalen vestover ned til Gravdalen, der kvistet løype følges tilbake til Leirvassbu. Austre Rauddalstinden er ypperlig som haute route mellom Leirvassbu og Olavsbu.

  • Beste utgangspunkt: Ytterdalssætre
    Høydeforskjell: Ca. 1350 meter
    Turlengde: Ca. 8 timer, hvorav ½ til 1 time retur
    Vanskelighetsvurdering:
    Opp: Krevende
    Ned: Krevende
    Veivalg: Vurderings- og navigasjonskrevende

    Dette er et stort toppturfjell som er lett tilgjengelig fra Ytterdalssætre eller avkjørselen på/fra riksvei 55. Er snøforholdene stabile, er fjellet derfor enkelt tilgjengelig også på vinteren når veien innover Leirdalen er stengt. Fra Ytterdalssætre skrår du oppover mot Heimre Illåe i terreng med småbjørk og små bekkeleier. Der Heimre Illåe går inn i en trang bekkesjakt, må du holde til venstre og følge det ca. 30 grader bratte terrenget oppover. Deretter er det enkelt opp til Heimre Illåbrean. Her kan man enten følge breen et lite stykke oppover, eller ligge rett på venstre side over høyden som er merket med 1789 moh. på kartet. Deretter er det enkelt opp til Fremste og Bakarste Storgrovhøe. Vær oppmerksom på stedvis dårlig snødekning i det noe vindutsatte terrenget. Tidlig snøsmelting på turens nederste del, gir noe kortere sesong enn de øvrige turene.

  • Beste utgangspunkt: Geitsetre i Leirdalen
    Høydeforskjell: Ca. 1400 meter
    Antatt tidsbruk: 8–10 timer, hvorav 1–2 timer retur
    Vanskelighetsvurdering:
    Opp: Krevende
    Ned: Krevende
    Veivalg: Vurderings- og navigasjonskrevende
    Denne turen er ca. 45° på det bratteste.

    Skardstinden og Nåle er blant Jotunheimens mest spektakulære fjell. Som landets 6. høyeste fjell vekker dette massivet oppmerksomhet fra alle kanter. Fjellet er populært å bestige på klatretur i sommersesongen, men nesten alle avskriver Skardstinden som skifjell. Det ser rett og slett håpløst bratt ut på alle kanter. En skibestigning er allikevel fullt mulig, men for å nå toppen av dette spektakulære fjellet må en lang og bratt renneformasjoner forseres. Med Geitsetre som utgangspunkt følges samme rute som til Lindbergtinden, frem til ca. 600 meter før fronten på Nørdre Illåbrean. Fra brefronten følges terrenget oppover i retning nordøst, ganske direkte mot toppunktet. Til å begynne med er terrenget slakt, men oppover blir det gradvis brattere og stedvis er det stygge utglidningslinjer. På det bratteste er den aktuelle renna rundt 45 grader, kanskje til og med noe i overkant, så dette er en tur for kompetente snøklatrere og brattkjørere. Renna følger i en slak S-formasjon oppover forbi bratte klippepartier, og ankommer toppeggen noen meter vest for selve toppunktet. Vær oppmerksom på store, uoversiktlige og overhengende skavler på toppeggen. Stegjern og isøks vil normalt være påkrevet, og avhengig av forholdene må sikringsutstyr vurderes. Turen krever stabile snøforhold.

VIKTIG INFORMASJON
Leira krysses av mange på gjenværende snøfelt på våren. Snøsituasjonen nede i dalen varierer fra år til år, og det er derfor uvisst hvor lenge dette er forsvarlig. Uansett må det gjøres grundige vurderinger før man bestemmer seg for å krysse på snøfelt. Er man usikker, vil en omvei være et bedre alternativ. Skagsnebb, Bakarste Skagsnebb, Veslbreatinden, Storbreahøe og Veslfjelltinden, er turer som starter ved Geitsetre og kryssing over Geitbrua. Geitsetre ligger ca. 5 km inn i Leirdalen etter avkjøring fra riksvei 55. Det er normalt gode parkeringsmuligheter på veiskulder og lommer i terrenget.

Alle turbeskrivelser fra Leirdalen er skrevet av Per-Arne Andersen, og er hentet fra boka hans «På tur – Leirvassbu». Kart med inntegnede ruter kan kjøpes på Leirvassbu.

TURAR FRÅ VEODALEN

TURAR VED GJENDE

  • Landets nest høgaste topp er ein relativt enkel tur frå Glitterheim. Den enkleste ruta går vestover via Steinbudalen og følger anten sommerstien aust for Glitterbrean eller oppover sjølve breen. Mot toppen held ein fyst mot høyde 2274, før ein kjem opp og vrir inn på ryggen mot sjølve toppen. Vel oppe nytes ein av landets flottaste utsikter. Toppunktet har utoverhengande skavlar, så ikkje gå for langt ut på kantane.

    Nedturen gjerast i same retning som du kom i lange, dovne svingar nedover mot Steinbudalen. Ned breen frå toppen og til Glitterheim er det nesten uten unntak fine skiforhold, og det skjer at den bestiges fleire gonger per dag på grunn av fantastisk nedkjøring. Her kan heile familien få godfølelsen.

    Eit lengre alternativ er å følgje stien vidare vestover mot Spiterstulen, og så ta av mot nord til Ryggjehøe (2142 moh.) på svar sti. Mot Glitterrundhøe (2089 moh.) tek du nordvestiver, for så å ta opp nordøst til Glittertinden. Følg stien herifrå tilbake til Glitterheim. På denne turen må du rekne rundt 9 timer.

  • Styggehøbreen, Surtningssue. Fra 6 – 10 timer ettersom kor mange toppar som bestiges.

    Frå Glitterheim er det enkel ankomst til Styggehøbreen og Veotindane.  St Veotind 2240 moh. og Høgste Veotind 2267 moh. er lette å bestige frå kvista rute til Memurubu.  Du kan også ta med fleire toppar i området som Nordre Veotind, Styggehøbretinder, Sage osv.  Mange går også til Surtningshui om vinteren, enten langs ryggen fra Styggehøbreskaret til Surtningshui eller ved å gå mot Russvatnet fra Glitterheim opp til toppane før Surtningshui og over breen til Surtningshui.  Dette er en lang tur og krever både erfaring og kunnskap. Resepsjonen i Glitterheim er oppdatert på forhold i sesongen.  

  • Veobreen. Fra 6 – 12 timer litt ettersom hvor mange topper du vil ha med.

     Det tar omlag ein time å gå inn til Veobreen frå Glitterheim på ski.  Frå der kan toppar som Leirhø, Store Memurutind, Memuruskaret med Memurutindane, Veobretind og Veobrehesten bestigast. Du kan gå snarvegen til Leirvassbu gjennom Veoskaret og kanskje ta med ein topp eller to på turen.  Du har også moglegheit til å gå gjennom Veoskaret til Hellstugutindane. Om du vil ha ein rundtur kan du gå opp mot Høgste Veotind og Styggehøbreskaret eller gjennom Memuruskaret til Memurubreen og opp til Styggehøbreskaret og ned igjen til Glitterheim.

  • Eit fantastisk skiområde som kan nåast frå Glittertind. Du kan velgje å stå på ski ned nordsida av Glittertind, eller gå inn Trollsteinkvolven frå Veodalen (ved Bergenussbuene).  Her ligg mange majestetiske toppar, som Dronninga, Trollsteineggje, Trollstein Rundhø, Grjotbrehesten osv.  Turen går over bre så henvend deg i resepsjonen i Glitterheim før du legg ut på turen. 

     

  • Rasletinden er en av toppene du ser når du haster av sted på veien over Valdresflye. Men toppen på sørsida av Leirungsdalen fortjener mer enn bare et glimt fra veien. Turen til toppen er ikke spesielt tung, og toppen gir en fantastisk utsikt over toppene i Leriungsdalen, et område som ofte blir kalt «Gjendealpene».

    Valdresflya Vandrerhjem – Rasletinden – Valdresflya Vandrerhjem

    Ruta er merket. Turen starter ved gamle Valdresflya Vandrerhjem (nedbrent i 2015) og går vestover, utenfor sti, forbi Flytjerni og over Steindalen til foten av fjellet. Herfra tar man opp mot nordøstskulderen på Kalvehøgde, og videre mot nordøst til toppen. Turen passer også for turvante barn. Ca. 3 timer opp, og 2 timer ned, beregn lengre tid med barn.

    Kart: Turkart Jotunheimen Aust eller Beitostølen i 1:50 000 fra Ugland It Group AS.

    Henta frå dnt.no

TURAR FRÅ VISDALEN

  • Bukkehø (2314 moh) er ein av dei flottaste utsiktstoppane i Midt-Jotunheimen, og eit naturleg vegvalg om ein vil ha ein flott skitur kombinert med lang og ikkje for bratt nedkjøring. Frå Spiterstulen går vi opp Tverrådalen til Tverråbreen (1 time). Så fylgjer vi breen på nordsida til Tverråbandet (1,5 time). Her kan ein velje å bestige Lindbergtind (2120 moh) eller passere nord om denne til øvre Tverråbandet. Her passerer vi like under den imponerande austveggen til Bukkehø. Går sør langs veggen til vi kjem oss opp på topplatået via ein bratt snøbakke. Herfra lett til toppunktet. Frå toppen fantastisk skileik ned sørsida av Tverråbreen («den beste skiopplevelse» iflg Stein Eriksen) heilt ned att.(6 timar)

    Andre høgaktuelle toppturar i området er Leirhø (Noregs høgste hø, 2330 moh), Store Memurutind (2364 moh), Store Heilstugutind (2345 moh), Styggehø (2214 moh), Glittertind (2352 moh), Bukkeholstindane (mange tilgjengelege toppar over 2000 meter, høgste 2213 moh). Turane byr på fleire utevalg opp og ned, etter vær, føre og deltagerkompetense.

  • Galdhøpiggen (2469 moh) er kanskje det mest allsidige fjellmassivet for artig skikjøring og for alle ferdighetsgrader! I tillegg er det alltid stas å bestige den høgste toppen!

    Turen opp fra Spiterstulen går enten direkte opp sommerruta, eller ofte via Styggebreen og inn på ruta fra Juvasshytta mot toppen fra nord. Oppstigninga tek uansett omlag 4 timar i roleg tempo. Veivalget ned er svært variert, den gamle klassikaren er å gå ned på Styggebreen og ned Porten, videre over Storgjuvbreen via Illåbandet og Illåbreen til Tverråbandet. Herfra lett og lang nedkjøring til Spiterstulen. Heile turen tek om lag 9 timar. 

    Mange velger ta nedturen over Kailhaus topp (2355 moh) og Svellnosi (2272 moh) og kjøre ned langs løypa til det tradisjonsrike Galdhøpiggrennet, her med mange variasjonsmugligheiter undervegs. Middels vanskeleg, og 1350 høgdemeter! (6 timar)

    Den brattaste ruta frå Galdhøpiggen går via sørflanken frå toppen (litt forskjellige vegvalg her og) 500 høgdemeter ned på Svellnosbreen, som kan kjørast ned i Visdalen attmed brefallet, – eller, – for dei mest ihuga – videre via Store Tverråtind (2309 moh) og ned sørrenna til Tverråbreen. Turen avsluttes med slak fin kjøring ned Tverråbreen og ut Tverrådalen ned til Spiterstulen. (6-8 timar)

  • Spiterstulens nærmeste nabo er vesentlig flottere enn navnet skulle tilsi, og skikjøringen fra toppen er noe av den beste i området. Turen begynner som vanlig inn Visdalen et lite stykke, men man tar raskt sikte på inngangen til Bukkeholet. Dette er et trangt, bratt gjel hvor man må være trygg på snøforholdene. Deretter slaker det ut innover bukkheolet, før man knekker til høyre opp den lang, bratte lia opp til toppen. Denne lia er sørvendt, dermed får man sol og varme på veien opp og ofte fint påskeføre på veien ned. Selv om toppunktet ikke er av de høyeste, er utsikten til Galdhøpiggmassivet og Heilstugutindane fenomenal. Den vanligste nedkjøringen går samme vei man kom opp, og byr på bratt skikjøring (35 ˚).  Ved gode snøforhold er det også mulig å kjøre nordøstover og ned mot visdalen. Det har også blitt kjørt på ski direkte ned på Tverråbreen, men dette er for de spesielt interesserte og erfarne. Kilde: Galdhopiggen.no / Spiterstulen Bre- og Fjellføring

  • Turen rundt Styggehøe er en flott skitur som gir muligheter for alle, enten man liker først og fremst å gå på ski eller kjøre ski.
    Vi begynner med skiene på og får en fin start med slak stigning innover Visdalen ut fra Spiterstulen. På vei oppover passerer vi de gamle tuftene fra da Spiterstulen en gang lå like under Styggehøe. Etterhvert blir terrenget litt brattere og vi får dagens hardeste motbakke på vei opp mot det som heter Bukkeholet. Her stiger vi opp i dalen mellom Styggehøe og den toppen som heter Bukkeholshøe, en dal som ofte gir litt le på dager med vind samtidig som det er en flott utsik mot Memurutinder. Etter en litt brattere bit opp til Bukkeholet følger nå en slakere motbakke hvor vi krysser Bukkeholsbreen og tar oss mot Bukkeholsbandet. Over breen vil vi få flott utsikt i Sør, hvor vi kan se mange av toppene i området rundt Gjende og sentrale deler av Jotunheimen. Når vi nærmer oss Bukkeholsbandet går vi nært Nordre Bukkeholstidner, og på dager med god tid er det muligheter for bestigning av toppen markert på kartet som “2149”. En topp man kan se fra vinduet tilbake på Spiterstulen.
    Fra bukkeholsbandet er det en flott nedkjøring, og nedover hele veien hjem til Spiterstulen hvor vi møtes i kafetriaen for “etterski”.
    Er forholdene riktige er det også muligheter for alternativ nedkjøring for de med randoutstyr.

    Til denne turen trengs:
    – Klær for en full dag i vinterfjellet

    – Mat og drikke
    – Ski (Fjell eller randoski)


    Fakta:
    – Tidsforbruk: 5-7 timer

    – Vanskelighetsgrad: Lett/middels

    – Stigning: 1000 meter.

     

    Kilde: Galdhopiggen.no / Spiterstulen Bre- og Fjellføring

  • Norgest høyeste hø er også en flott skitur, med kort anmarsj fra Spiterstulen. Med sine 2330 moh er denne bakken lang nok for de fleste, både opp og ned. Fra Spiterstulen går man et par kilometer innover visdalen. Etter man passerer Heilstuguhaugen skrår man oppover i dalsiden og tar sikte på ryggen opp mot Leirhøe. Denne ryggen er bratt i starten, men på gode snøforhold kan man beholde skiene på hele veien. Ryggen slaker ut mot toppen, som er helt flat. Rett øst for toppunktet er det stup ned mot veobreen, med store skavler. Her har det vært flere ulykker, og man skal være veldig forsiktig i dårlig sikt. Fra toppen av Leirhøe er den fineste returen ned Leirhøebreen. Dette er nydelig cruising hele veien tilbake til Spiterstulen. Alternative nedkjøringer er ned ryggen man gikk opp, eller nordover mot Skautflya.

  • Norges nest høyeste fjell er en lang, men moderat vanskelig topptur fra Visdalen. Avhengig av veivalg kan man få både bratt og slak nedkjøring. Det er best å starte fra Visdalen samme sted hvor sommerruta starter, men det er også helt kurant å gå fra Spiterstulen. Uansett følger man sommerruta opp på Skautflya og inn i Steinbudalen. Den slakeste ruta følger Steinbudalen til enden før  man vender nordover og krysser oppover mot toppen.

    Fra toppen er det tre gode alternativer. Det første alternativet er å kjøre samme veien ned, dette er det korteste og enkleste. Alternativt kan man følge sommerruta mot Spiterstulen et lite stykke før man kjører ned den markante, store renna nord for sommerruta ned til Steinbudalen. Dette er brattere og mer skredutsatt. De siste alternativet er å følge sommerruta østover mot Glitterheim et lite stykke før man slipper seg ned mot Austre Glittertindoksle. Fra foten av Austre Glittertindoksle slipper man seg ned på Grotbrean, og fortsetter på ski mellom Trollsteinseggje og Glittertind.  Vær obs på at det kan være store sprekker ned på Grotbrean. Man følger Grotbrean et stykke nedover før man etter hvert får muligheten til å skjære sørvestover og tilbake mot Skautflya.

    Vær obs på at denne turen er uegnet i dårlig sikt, og at det henger en stor skavle over nordveggen  på Glittertind.

  • Bestigning av toppen “1915” er en kort og fin tur fra Spiterstulen, med spektakulær utsikt over brefallet på Svellnosbreen.

    Fra Spiterstulen, kryss elva og gå opp lia mot Galdhøpiggen i samme led som T-merket rute går om sommeren. På “høe”  ved ca 1700 moh. flater det gradvis ut og leden til Galdhøpiggen trekker mot høyre. Her holder man rett opp, og dreier etterhvert sørover mot toppen 1914. Sørg for å gå helt opp på flaten før man svinger sørover, for å unngå å komme ut i bratthengene ned mot Visdalen. Fra 1914 har man ørnens perspektiv over brefallet på Svellnosbreen, og ser dessuten toppen av Galdhøpiggen. Nedfart: enkleste alternativ Alt 1a): retur samme vei. Du kjører da ned traseen til sagnomsuste Galdhøpiggrennet. Dersom man ønsker å unngå de siste bratte bakkene ned mot Spiterstulen kan man ta variant 1b): ved ca 1450 moh, dra noen hundre meter mot skikjørers høyre slik at du kommer ut på noen slake flanker som leder ned i Visdalen cirka 1 km sør for Spiterstulen. På denne måten får du dessuten flere svinger ut av turen! For et brattere alternativ: Alt 2) Fra toppen, gå nordover ca 300 meter til Dyrskridubekken, og kjør ned flanke på sørsiden av denne. OBS1: dette er bratt og rasutsatt helling, kan bare kjøres hvis forholdene er svært gode og alle deltakere har søkeutstyr. Kjør alltid flere ilag. OBS2: Selve bekken ligger i et elvegjel hvor det ofte er stor skavl på kanten som kan være vanskelig å se. Hold god avstand til bekken.

    Varighet: 2-3 timer opp, 0-1 timer ned.

    Høydemeter: 710.

  • Den flotte Svellnosbreen er en klassiker av turene fra Spiterstulen og en tur vi prøver å gå så ofte som mulig..

    Selv om man kanskje skulle tro at snøen dekker over de flotte formasjonene og den blå fargen i isen, er det ikke dette som er tilfelle. Rundt påsketider viser Svellnosbreen seg kanskje fra sitt aller beste, da snøen gir gode muligheter til å bevege seg rundt om på isen slik at formasjoner og mulighetene for utforskning av breen blir lettere tilgjengelig.

     

    Fra Spiterstulengår man sørover Visdalen, og tar etterhvert høyre inn i Tverrådalen, og får Svellnosbreen til høyre. Herfra går man oppover mot breen på moreneryggen som kommer ned på vestsiden av brefallet. Mange setter igjen skiene ved foten av moreneryggen, de som ønsker litt mer nedkjøring tar med skiene til brekanten. Ved brekanten deles inn i taulag og man tar på sæle og stegjern, binder seg inn i tau før vi beveger oss inn på breen.

    Inne på breen bruker vi tiden på å bevege oss rundt i sprekkområdene og leter frem flotte fotomotiver samtidig som vi lærer litt om hvordan isbreer fungerer med bevegelse, sprekkdannelser, smelting og så videre.

     

    Etter endt utforskning på breen vender vi tilbake til brekanten, hvor vi knyter oss ut av tauet, tar av oss sæle og stegjern, og kjører tilbake til Spiterstulen.
    For de som har tatt med skiene helt opp til brekanten er det da duket for en artig nedkjøring og en rask retur tilbake, de andre er nødt til å ta seg ned moreneryggen før de får nyte den samme raske returen ut dalen.


    Til denne turen trengs:
    – Klær for en full dag i vinterfjellet

    – Mat og drikke
    – Ski (Langrenn, fjell eller randoski) – truger fungerer også, men husk fjellstøvler med litt stiv såle når du skal bruke stegjern på breen, og beregn litt lenger tid på returen.

    Fakta:
    – Tidsforbruk: 5-7 timer

    – Vanskelighetsgrad: Lett/middels

    – Stigning: 550 meter.

     

    Kilde: Galdhopiggen.no / Spiterstulen Bre- og Fjellføring

  • Heilstugutindane

    For å bestige Heilstugutindane vinterstid følger man Visdalen noen kilometer, før man tar til venstre inn Heilstugudalen og opp Heilstugubreen. Dette er en fin oppstiging som egner seg både for fjellski og lette randonnée/telemark ski. Når man kommer til toppen av Heilstugubreen er man på ca. 2000+ moh, og man sikter seg da inn på enten Midtre eller Store Heilstugutind. Begge toppene bestiges lettest fra sør, og byr  på enkel, luftig og bratt gåing på beina opp til et  spektakulært toppunkt.

    Returen byr på flott cruising ned Heilstugubreen og er det raskt føre sklir man helt tilbake til Spiterstulen. Disse toppene er noen av de flotteste i området og anbefales på det varmeste.

TURAR FRÅ SOLEGGEN

  • Kvitingskjølen består av to toppar som er 2064 og 2060 moh og ligg heilt aust i utkanten av Jotunheimen. Det var på ei fonn under denne toppen det vart funne ei 3500 år gamal skinnsko. Ein flott topptur der ein har god utsikt heile turen. Turen er godt egna for deg som vil gå på vanlege fjellski. Ca 12 km å køyre frå garden og opp til Soleggen. Bomveg. Turen startar i skoggrensa. Først går vi ca 4 km inn til setergranda Solell vel 1100 moh. Deretter slakt oppover til Kvitingskjølen. Heile turen er om lag 12 km ein veg. Viss ver og dagsform tillet det kan ein gå vidare til andre toppen. Dette forlengar turen med to lette km. Frå toppen er det berre å gle seg på 12 km med jamn unnabakke attende til bilen.

TURAR FRÅ LIA

  • Ein fin dagstur for heile familien, ungar på 7-8 år som er van med å gå på ski klarar fint denne turen på ein dag. Skaihøe er grensetopp mellom Lom og Vågå og ligg utanfor sjølve Jotunheimen. 20 km køyring frå garden opp til Liasetra, siste delen er bomveg. Om lag 6 km og 600 høgdemeter til toppunktet på 1590 moh. Slakt og fint turterreng heile vegen i eit solrikt område, og har ein først kome på toppen er turen heim att berre ein leik.